I Thailand let ein ikkje ein sjanse til å kome saman og feire gå ifrå seg, og ein feirer gjerne fleire gonger. Det kjenst altså ut som om eg har feira Valentin heile helga.
Laurdag var det storstil fest på internatet. Alle ungdomane hadde invitert med seg vener og i tillegg kom det ei ungdomsgruppe frå ei av nabokyrkjelydane for å leie lovsongen. Birgitte og eg hadde fått det ærefulle oppdrag av å lage spagetti og kjøttsaus til 120, og sett bort ifrå at vi svidde av nokre tusen spagettistenger og kokte så mykje at vi åt det heile sundagen òg, så vart vår debut som storhushaldningskokkar ein suksess.
Ei kvar thai-feiring inneber leikar, og i eit land der kjærastomgrepet tradisjonelt er synonymt med “den ein skal gifte seg med”, var Valentinsdagen eit høve til å lempe litt på reglane, og leikar der gutane konkurrerte mot jentene skapte stor begeistring.
Elles var lovsongen og andakten til presten viktig. For venane til internatungdomane er det ikkje ofte dei er i kontakt med noko kristent, sidan berre 0,5% av Thailands befolkning er kristne. Ei kristen andakt er difor ofte eit nytt konsept, og det var fantastisk å høyre alle synge av full hals til lovsongen, same kva personleg overtyding dei måtte vera av.
Sundagen stod kyrkja si feiring for tur, og Birgitte og eg hadde nytta høvet til å lage sjokoladekake der den store julemarsipangrisen som har lege på pulten sidan desember vart omstøyt til 46 små hjarta. Elles var det grillspyd og nudlar. Mykje og god mat er alltid ein viktig ingrediens i alle feiringer her til lands.
Nok ein gong var det tid for å “len game” – leike! (thaiane har adoptert mange engelske ord, som er meir el. mindre forståelege med lokal uttale) Som seg hør og bør var det òg karaokekonkurranse, med jury og oss “lekfolk”, som hadde fått to hjarteforma sugerør som vi kunne gi til dei vi tykte mest om.
Med andre ord ei flott helg, fylt av broderleg og søsterleg kjærleik!
Det kom vel ikkje som noko sjokk på nokon at gjennomgangsteksten denne helga var 1.Kor 13, 1-7:
Om eg talar med mennesketunger og engletunger,
men ikkje har kjærleik,
då er eg ein ljomande malm eller ei klingande bjølle.
Om eg har profetisk gåve
og kjenner alle løyndomar og eig all kunnskap,
og om eg har all tru så eg kan flytta fjell,
men ikkje har kjærleik,
då er eg ingen ting.
Om eg gjev alt eg eig til mat for dei fattige,
ja, om eg gjev meg sjølv til å brennast,
men ikkje har kjærleik,
då har eg ingen ting vunne.
Kjærleiken er tolmodig, kjærleiken er velvillig,
misunner ikkje, skryter ikkje, er ikkje hovmodig.
Kjærleiken krenkjer ikkje, søkjer ikkje sitt eige,
er ikkje oppfarande, gøymer ikkje på det vonde.
Han gleder seg ikkje ved urett,
men gleder seg ved sanninga.
Alt held han ut, alt trur han, alt vonar han, alt toler han.
(Bilete kjem når eg finn att overføringskabelen.)